På fredag tok jeg meg en liten tur til veterinæren, siden Kompis hadde haltet av og på siste uken. Han har hatt noen halteperioder etter episoden 2. pinsedag, der han ble skambitt i halsen av en Amerikans Bulldog. Har egentlig ikke tenkt no’ over det. Bare at han fikk seg en trøkk. Men så kom det tilbake i høst og da begynte jeg å lure litt. Og nå trår han ikke ned på beinet. Blæh!
Vel vel, Kjetil (som er veterinæren jeg bruker i Fetsund) trodde korsbånda i høyre bakben hadde røket av og etter litt muskelavslappende og to røntgenbilder senere var korsbåndene konstantert historie. Men heldigvis er Anders (han som driver veterinærkontoret) en dreven veterinær innen TPLO, som var en bedre operasjon for min kjempehund enn en ekstracapsulær metode som er vanligst. Men så leser jeg om en annen metode somheter TTA. Men jeg vet ikke om det er noen veterinærer i Norge som utfører dette? Den virker jo bedre etter at jeg leste artikkelen. Men hvor mye bedre står det ikke stort om. Uansett er det sykt kjipt. Og spesielt siden Kompis akkurat har blitt 3 år. Ikke halvveis engang.
Etter å ha lest denne artikkelen er jeg litt usikker på om valget mellom TPLO og TTA er som å velge mellom pest eller kolera … ? Hmmm… må få er info først.
Veterinær Anders ringte meg på lørdagen og vi ble halvveis enig om at Kompis skal operers mandag i romjulen. Han måtte bare dobbeltsjekke at han kunne ha med seg en annen rutinert veterinær først. Og det er jo betryggende da. Det er jo bikkja mi vi snakker om her! 🙂
Vel, Kompis halter så noe må gjøres!
