Første først. Jeg slapp å presentere dåpsbarnet for menigheten. FJOH! Men det var veldig hyggelig å bære henne til dåp da. Kjolen hennes hadde gått i arv i utallige generasjoner og navnet blir brodert på for hvert barn som døpes. Det er en veldig hyggelig tradisjon synes jeg.
De andre som døpte barnet sitt ble nok ikke så fornøyd med at jeg ikke ville presentere barnet for menigheten, for presten mente da at hun burde ta begge. Helt enig! Forøvrig var dåpen i Haslum kirke og presten er suveren! Aldri har en dåp vært spennende, men hun greier å engasjere alle. Og når de aller minste begynte å bli litt utålmodige, engasjerte hun hele menigheten til å reise seg og synge «Hvem har skapt alle blomstene» eller no. En sang du må bruke hender og sånt til. Alle barna fikk mye mer lyst til å bli noen minutter til. Og det var en mye bedre løsning ennå høre på foreldre som kjefter og unger som griner. Så hurra for presten i Haslum kirke!
Jeg var i kirken ikke mindre enn en halvtime for tidlig. Begynte å lure på hvorfor jeg var den eneste der, så ble litt bekymra når ingen andre hadde dukket opp. Hadde jo vært tøft å havne i feil kirke når det var jeg som skulle bære dette barnet. Og ikke minst, helt typisk meg 🙂
Etter dåpen møtte jeg mamma for jeg hadde mobilen hennes i veska mi og hun skulle tilbake til Kuala Lumpur i kveld. Passet dårlig å dra uten mobilen i grunn. Trist hun skal dra igjen, for hun hjalp meg mye i butikken. Enklere når man er to. Kanskje jeg tar en tur ned og hilser på. Hadde vært hyggelig det da.
Tilbake hos foreldrene til dåpsbarnet som forøvrig driver Sant Selskapsmat, var det ikke mindre enn tre retters som ventet og ikke minst mormors berømte bløtkake med sjokoladefyll! 🙂 Familien har danske aner, så jeg antar det er en flott oppskrift som de har derifra. Jeg er ihvertfall kjempeglad for at mormoren lager kaken! 🙂 Forretten besto av kamskjell med pesto og no gnocchi greier. Veldig godt! Så kom oksestek (perfekt stekt) med gode grønnsaker og rødvinssaus med helstekte poteter med no salt på. Nydelig! Og akkurat da bunaden presset som mest, kom desserten med HJEMMELAGET sjokolade, vaniljepanacotta, jordbær, bjørnebær, blåbær og mangosorbet. NAM! Og så kom kakene og kaffen. PUH!
Jeg glemte timer’n min som piper når jeg skal ta pillene mine hjemme og det gikk sånn halvveis bra. Husket dem den første gangen, men ikke den neste. Ikke kom jeg på det da jeg ble ekstremt varm, stressa og begynnende sprø. Kom på det igjen nå da 🙂 Men det var litt kjedelig å avslutte med bildet om at jeg var en svett dame som bare stressa. Ja, ja… Det er jo så nytt dette med medisinen at jeg lærer vel neste gang.
Uansett. Det var ihvertfall veldig hyggelig!
