Da gikk vi spor i dag og da gitt. Sporet var ca 80 meter og en god halvtime gammelt. Vind i alle retninger, men fertgaten var aaaaaltfor stor alikevel. Kompis dura litt nærmere sporet i dag, men det var fortsatt litt vasing. Det blir vel bedre med trening, som alt annet, det også. Men han er så vanvittig stolt når han bærer elgbenet hjem. Jeg sporer i skogkanten og på jordet rett utenfor jordet, så da lar jeg han bære beinet hjem. Halen er så høy som jeg aldri har sett den før og han har ett øye på meg, som om han passer på at jeg ikke tar det fra han samtidig som han venter på det jeg har i lomma. I dag gikk det fint med å be han slippe og så ga jeg han litt fersk bacon, men jeg er ganske sikker på at det kommer en dag han ikke har så voldsomt lyst til å slippe. Jeg får bare fortsette å ha med meg ferskvaredisken til Ultra i lomma 🙂
Tenkte jeg skulle lære han å søke etter nøklene mine. Jeg har jo tre forskjellige knipper (bil, butikk og hjem), så jeg tenkte jeg skulle lære han å søke på alle tre. Barnslig moro 🙂 Men jeg er så vanvittig flink til å rote dem bort og da kan det være fint med en hjelpeleter 🙂
Vi får starte med å introdusere det til han i morgen, så skal jeg si ifra hvordan det går. Rottweilere er vel ikke mest kjent for å være av de kjappeste. Men til gjengjeld så sitter det når det først har satt seg! 🙂
